Et taktilt liv.
Før påske var vi så heldige å få besøke Mette Strøm i verkstedet hennes i Dannevigsveien 5, på Sagene i Oslo. Hun er veldig opptatt av spor i naturen. Det gjenspeiles ofte i hennes arbeider med leire både i former og nyanser, men også i strukturer som skapes gjennom lag på lag med glasurer og brenninger.
Hvordan vil du beskrive deg som keramiker ?
Leken. Jeg sier alltid at jeg leker med leire – og det er faktisk det jeg gjør. Det er et fantastisk materiale å arbeide med, nesten plastisk. Men det er ”bare leire”, – så om det går riktig galt er det bare å bløte opp leira og bruke den om igjen.
Hva er det som inspirerer deg ?
Det er mange ting inspirerer. Naturen, og spor fra mennesker, samt rester av organisk materiale. Jeg lar meg også inspirere av det jeg hører og leser.
Hvor kommer formene fra ?
– Det vet jeg faktisk ikke. De er jo ikke perfekte og sikkert ikke slik de bør være – hva nå enn det er. Jeg reiser mye, sett mange forskjellige former. Noe fungerer, eller kanskje jeg skal si ”faller i smak” og annet ikke. Når jeg lager ting så handler det litt om magefølelse, litt om erfaring og litt ”skitt la gå”. Eggene er jo trygge og gode. De har en form som tydeligvis appellerer til mange sanser, forventninger og myter. De er gode å ta i, kjenne på og med forskjellige glasurer blir det noe for synet også. Og som det lille ekstra, kommer lyden…
Materialvalget ditt er også litt ulikt . Hvorfor ble det slik ?
Jeg liker godt kontraster, og utfordringer i de forskjellige materialene – da blir det aldri kjedelig. Bruken går i sirkler. Når det er lenge siden en type leire er brukt, tas den gjerne fram igjen og blir som nye erfaringer i hendene. Jeg er nødt til å forholde meg til hvordan leira oppfører seg, reagerer på trykk, vann og tørr luft eller fuktig luft. Alle typer leire oppfører seg forskjellig. Det er både spennende og enkelte ganger frustrerende. Glasurene jeg bruker reagerer forskjellig på de ulike leirene. Det gir spenning i hverdagen. Det liker jeg godt.
Er den visuelle opplevelsen viktig ?
Ja, men også den taktile. Jeg er veldig opptatt av å ta og å kjenne på ting selv – og liker veldig godt at andre får lyst til å ta og kjenne på tingene jeg lager. Det er jo også en fordel å jobbe med keramikk for det er jo mulig å røre ved, uten at stor skade skjer….
Hvordan jobber du med farger ?
Farger er et mysterium. Det er utfordrende, spennende, vanskelig og uforutsigbart. Farger som brukes i glasurer og i eller på leira må tåle temperaturer opp til 1260 grader. Det kan være jern, kobolt eller kobber eller andre materialer som gir farge. Oksydene gir forskjellige farger i forhold til hvordan de brennes og hva slags andre materialer som er i glasuren jeg bruker. Da får du mange muligheter for å lykkes – og kanskje mislykkes. På verkstedet brenner vi bare elektrisk, men selv da er det er alltid like spennende å se hva som har skjedd etter en brenning. Det er julaften hver gang ovnen skal åpnes. Noen ganger liker jeg det jeg ser, og andre ganger må jeg prøve å venne meg til det – eller glasere en gang til. Jeg lar meg gjerne inspirere av fargesammensetninger fra andre deler av verden.
Hva er ditt tidligste minne som kunsthåndverker ?
Minne som kunsthåndverker? Hmmm. Jeg tror det må være noen klosser jeg lagde i tynn papirporselen, og med mønstre av tekniske tegner fra gamle fysikkbøker. Da fikk jeg brukt min interesse for silketrykk og kunne trykke direkte på leira. Og boksene kunne man bygge med etterpå. Gøy.
Hva mener du er din signatur innenfor norsk kunsthåndverk ?
For å svare på det må jeg kanskje si noe om hvordan jeg jobber. Jeg jobber i all hovedsak i serier og hvor leken og utforskningen er drivkraften. Utgangspunktet kan være en form, mange gjenstander i forskjellige leirer med forskjellige mønstre og forskjellige glasurer.
Tusen takk Mette, – det var veldig hyggelig at du satt av tid til oss.